Værdalsbrukets historie

Den samlede enhet som Værdalsbruket utgjør i dag, har vært uendret i ca. 200 år når en ser bort fra innkjøpet av eiendommen Færen Nordre fra Selbo Kobberverk i 1861, og utskillelsen av de tidligere leilendingsgårdene med husbehovsskog etter 1912. Navnet Værdalsbruket ble tatt i bruk ca. 1860. Eiendommen utgjør ca. 900000 dekar, tilsvarende 58 % av Verdal kommunes totalareal.

Eiendommen består av en rekke enheter som tidligere hovedsakelig tilhørte Konge, Kirke og Klostere. Ved midten av 1600-tallet var det ca. 56 % krongods i Verdal, ca. 37 % benifisert gods (kirkegods), mens resten var fordelt på proprietærgods og bondegods. En ser at selv etter Reformasjonen (1528), da Kongen overtok mye kirkegods, var Kirken en stor jordeier. Eiendomsbildet er ikke særegent for Verdal. Gårdene ble hovedsakelig drevet som leilendingsbruk på denne tiden.

Utviklingen på 1600-tallet fikk avgjørende innflytelse på godssamlingen. Vannsaga ble tatt i bruk, og tømmer og trelast ga skogen en helt annen verdi. Det var først nå at privat eiendomsrett til skog oppstod, slik vi kjenner den i dag. 1600- og 1700- tallet ble en aktiv periode i godssamlingen. Sagbrukseierne trengte skogområder for tømmerforsyning, mens Kongen trengte penger.

Noen viktige årstall:

 
1655   
Peder Juel, sogneprest i Verdal, fikk kongelig bevilling på Grunnfoss Sag, og samlet krongods fra Ulvilla til Skjækerfossen.

1683   
Peter Dreier, lagmann i Trondheim, fikk kongeskjøte på Suul og Nybyggets gods.

1686   
Rasmus Ågeson Hagen, lennsmannsdreng i Verdal, senere borger i Trondheim, kjøpte Grunnfoss Sag og startet godssamling i øvre Verdal. I nærmere hundre år var Hagenfamilien aktiv i drift og samling av gods.

1736   
Værdalsgodset tas i bruk som benevnelse på deler av dagens eiendom.

1785   
Johan Wideroe Tonning, trelasthandler fra Sunnmøre, kjøpte Suul og Nybyggets gods og Inndalsgodset av Jacob Hjelm.

1793   
Tonning kjøpte Malsågodset av Peder Krog, og Juldal og Væren Kongealmenning. Herved var det vesentligste av Værdalsgodset samlet.

1807   
Proprietær Christen J. Müller, eier av Vinje Gods i Mosvik, kjøpte Tonnings gods, og samme år Vukugodset (av Hagenættens etterfølgere). Værdalsgodset var med dette ferdig samlet.

1819   
Hilmar Meincke, grosserer i Trondheim, og svigersønn av Tonning, kjøpte Værdalsgodset på auksjon etter det som er omtalt som "den største krisetid i norsk trelasthandels historie". Meincke tok i bruk Holmen som hovedsete.

1832   
Nicolai Jenssen, grosserer i Trondheim, stortingsmann, ordfører, bankdirektør m.v. kjøpte godset av Meinckes enke.

1845   
Jenssen nybygger gården der hvor den ligger i dag. Bakgrunnen for flyttingen skal ha vært et karjolvelt i de bratte bakkene opp til gården. Hovebyggningen er tegnet av en tysk arkitekt, Meinhardt. Han hadde hatt 5 års praksis hos slottsarkitekten i St. Petersburg før han slo seg ned i Trondheim. Både husets form og fine detaljer ute og inne tyder på at han har hatt russiske landsteder som forbilder. Hovedbygningen står på ca. 1 meter tykk gråsteinsmur. Alle husets vegger, både ytre og indre er laftet av øksehogd tømmer. Opprinnelig var det synlige tømmervegger på noen rom, for øvrig tapet. Før tapetsering ble tømmerveggene rappet med leire. I spisesalen ligger det opprinnelige grangulvet. Gården har vært sjefsbolig fra 1908 til 1992. Før dette var det familien Jenssens sommersted. Familien Jenssen eier Værdalsbruket frem til 1908. I Jenssens periode ble det bl.a. bygget dampsag på Ørmelen til erstatning for fossesagene (1872).

1893   
Natten til 19. mai rammes Verdal av den mest tragiske skredulykke i moderne tid. Verdalsraset omfattet 55 mill. m3 leire. 116 mennesker omkom. Raset ødela skipningsforholdene i Verdal, slik at ny dampsag ble bygd i Levanger i 1902

1908   
Verdal kommune kjøper Værdalsbruket, og eier det i 4 år frem til 1912. I denne perioden ble det hogd mer skog enn noen gang i brukets historie.

1912   
Hjalmar Wessel m.fl. kjøper Værdalsbruket. 75 leilendingsgårder og 61 husmannsplasser ble holdt tilbake og senere solgt til brukerne - sammen med 16000 dekar husbehovsskog. Wessels periode ble en meget aktiv tid med kjøp og salg av industri og eiendom i Norge og Sverige. Allerede i året etter kjøpet (1913) bygde han nytt sagbruk (Trones Bruk).

1927   
Storebrand/Idun kommer inn som lånegiver. Det ble sterkt forverrede tider for næringslivet i 1928-29, og i 1930 var Værdalsbrukets egenkapital tapt. Kreditorene med Storebrand/Idun i spissen overtok administrasjonen av bruket.

1932   
Storebrand/Idun overtar de andre kreditorenes krav. Styreleder siden 1919, Johan Getz, overtar alle aksjer i By Brug.

1935   
Landbruksdepartementet meddeler Storebrand/Idun konsesjon til å overta aksjemajoriteten i Værdalsbruket som brukelig pant.

1994   
Finansdepartementet innvilger Storebrand tidsbegrenset tillatelse til å eie Værdalsbruket frem til 2004. Kredittilsynet uttalte at Storebrand under enhver omstendighet kunne eie og forvalte eiendommen, men at sagbruksdriften ble ansett som forsikringsfremmed virksomhet.

1999   
Trones Bruk fusjoneres inn i InnTre AS, sammen med Kirkesvaag Sagbruk & Høvleri og Innbryn Sagbruk og Høvleri.

2003
Finansdepartementet innvilger Storebrand eierskap uavhengig av fremtidige dispensasjoner.